Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 15

ALTERNATIV SKAPELSESBERETNING

Ett godt og resursfullt menneske ved navn Adam startet en bedrift og kundene fikk ett godt tilbud. Alle var glade. 

Adam, hans kone Eva og stadig flere fornøyde kunder levde side om side I mange år. Alt var vel.. 

Adam var selv kunde I samfunnet og brukte det overskuddet han skapte I nærheten av sitt hjem, og noe sparte han. 
Innimellom reiste han på ferie på det han hadde spart. Adam, Eva og menneskene rundt han hadde det bra. 

En dag fikk han besøk av en velkledd høflig mann, Stan, som foreslo at hvis Adam betalte inn 30% i Tatt, av det han tok ut I lønn, så skulle Stan sørge for at samfunnet skulle gå mer effektivt rundt, og alt ville bli fordelt rettferdig. Lov og orden ville være garantert. Det hørtes ut som en trygg og god løsning for samfunnet.  

Adam og Eva levde fortsatt bra, men det ble ikke riktig så mye penger å bruke I nærheten av der de bodde. .. 
Ferie blei det sjelden.. 
30% I Tatt gikk jo til fellesskapet og man må jo bidra til det må skjønne. 

Etter en stund kom Stan på besøk igjen og fortalte at kostnadene blei noe høgere enn først antatt, og måtte ha 25% i Fjoms av omsetning. Pengene skulle gå til fellesskapet.  
Adam ble betenkt, men gikk etterhvert med på det til fellesskapets beste.. 
25% I Fjoms måtte man sannsynligvis tåle hvis samfunnet skulle gå rundt.. 

Adam måtte jobbe mer for å ha penger til det han trengte I nærheten av der han bodde. For å få en trygg økonomi tok Eva seg jobb I kommunehelsetjenesten som Stan hadde bygget ut. Der dro hun fra dør til dør i full fart og delte ut piller som Stan hadde kjøpt hos sine venner og venners venner. 
Barnet så han nesten aldri.. Eva sørget for matpakke til skolen og rask mat fra REMA, som Stan hadde subsidiert. 
Den gode sunne maten var dyr fordi Stan og vennene ikke så muligheten å profittere raskt nok på den. Dessuten hadde Hverken Adam eller Eva tid til å tenke på slikt. Mett ble dem jo, og tilbud på REMA er jo Ufornuftig å ikke benytte seg av. 

Hverdagen gikk fort og monotont, men det gikk, siden Stan hadde sørget for noe de kalte Skole, SFO og barnehage. 
Stan hadde også opprettet ett kontrollsystem kalt PPT og Barnevernet for kvalitetssikring og til barnas beste. 
Alt lå meget vel til rette for at barna skulle få en glitrende framtid med flinke foreldre som gjorde alt Stan ville, og blei ivaretatt av snille Stan og vennene Hannes.  

Nå begynte Adam å kjenne seg trøtt og sliten. Eva snakka han lite med. Hun så ulykkelig ut. Noen kvelder fikk de litt tid sammen og da satt de tett omslynget I sofaen alene og så på Nettflix serier.  
Lykkelig I nuet uten ord.. 

En morgen ville ikke deres yngste sønn Abel gå på skolen.  
Han var redd for kontaktmøte som skulle være. 
Abel klarte ikke å passe inn I det perfekte detaljerte systemet Stan hadde laget. 
Adam og Eva hadde vert for opptatt til å se at deres sønn ikke passet inn I dette flotte systemet. 
Ingen I familien var så flink som Stan ville at alle skal Være.  
Læreren som var opplært og jobbet for Stan, så det nødvendig å bruke PPT som jobbet for Stan, som sendte saken over til Barnevernet som jobbet for Stan som igjen gjorde vedtak for å fylle opp noen plasser I private foretak som var nære venner av Stan til barnets beste. 

Heldigvis så virket alt som det skulle, og stakkars Abel fikk komme bort fra sine utilstrekkelige foreldre som ikke klarte å følge opp og gjøre sin plikt I å skape flinke produktive barn. 

Abel kom til fosterforeldre som fikk 600 00 I året hos Stan for å gjøre Abel flink nok til å jobbe for Stan I framtiden. 
Abel fikk ADHD medisiner og blei narkoman før han fylte 18. 
Det viste ikke Adam og Eva siden de ikke kjente adressen til sin førstefødte og ikke hadde sett han på mange år. 

Adam og Eva følte at noe var galt, og gikk til en nær venn fra mange år tilbake, men ikke hadde hatt tid til på en stund og klaget sin nød. 
Deres venn hadde drevet en nærbutikk som nå var nedlagt, men satt nå på en adm stilling I kommunen I systemet til Stan.. 
Deres gamle venn kunne ikke se problemet. Adam og Eva gikk trist tilbake til sitt hjem. 

Dagen etter dro Adam til sin gamle Venn, fiskeren Paul. Adam fortalte om sine bekymringer, tanker og problemer. Han forklarte hvorfor han hadde mistet tilliten til Stan. 
Fiskeren Paul hadde nettopp fått innvilget strukturering av sin mindre båt, overflytting av kvote og finansiering av en helt ny 50 foting av Stan. 
Han mente at Adam måtte bli mer positiv til Stan og takket for besøket.  

Inspirert av sin gode venn, fiskeren Paul innså Adam at han måtte søke om ett lån hos venner av Stan, banken Pyramide. 
Banken Pyramide kunne gi Adam ett lån for å effektivisere sin gjeldfrie butikk for å få opp omsetningen. 
Adam var I tvil og dro hjem til Eva for å diskutere. 
Eva som var trøtt av all motgangen og leita etter en veg ut, gav Adam argumenter han leita etter for å ta opp lån fra banken Pyramide. 

Butikken kunne utvides, men det trengtes mer arbeidskraft. Da ville Stan ha arbeidsgiveravgift og pensjonsforsikring. 
Stan ville også ha penger for søknad om driftsendring, dokumentavgift for byggetillatelse, mere Fjoms og byggelånsrenter. 
Stan forlangte også Tatt på arbeidende kapital. 

Adam var etter dette ikke kommet noe lenger, men banken Pyramide var svært fornøyd. 
Stan var også fornøyd, fordi Adam hadde gitt jobb til to mennesker som kunne betale både Tatt og Fjoms. 

Adam og Eva døde ulykkelig på hvert sitt rom på Stan sitt sykehjem I nærheten av der de bodde. 

Når de døde fikk familien en regning hos Stan for begravelse og deres eneste narkomane barn Abel en arveavgift så stor at det var umulig for han å få en sjanse til ett nytt og bedre liv. 

Snytt Tatt stupe  
så var alle håp ute 

 

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 14

EN SVÆRT STYGG OFFENTLIG VIRKSOMHET-MENNESKEHANDEL

 

Oftere og oftere blir små barn ofret for overskudd i kommuneregnskapet. Når man argumenterer med "barnets beste" hvem kan da stille spørsmålstegn?  Hva som er barnets beste, og innholdet i det er ikke så interessant å få fram i lyset. Det er dårlig forretning. 

Der det er streng taushetsplikt er det store penger å hente. Der det er store penger har også butikkledelsen kvesset inn mot effektivitet. Lovene (hvis de kan kalles det) er tilpasset effektiv drift.  "Lederlinjen" er klar med en egen minister sentralt. Ett eget dommertribunal i Fylkesnemnda. En egen kommunal etat lokalt, med egne utdannelser og titler, som er på daglig jakt etter nye bytter på kommunale institusjoner. Imens diskuterer politikerne "ulvefaren" selv om ingen mennesker foreløpig er tatt av slike ulver. Der gjelder å ha prioriteringer i henhold til politisk korrekthet.............. 

Tysternettverket i alle kommunale etater har fått klare instrukser. Der er klart for å kjøre butikk.....Advokater med spesialfelt innafor temaet er en viktig del av næringen. Da ligger alt til rette for ofring av de største verdier for raske og store penger. Luftpenger. Ja det stemmer. luftpenger!  

Hele apparatet er fra sentralt til lokalt konstruert som en velorganisert effektiv pengemaskin med en fin front. Folk skal ha jobb. Kommuneregnskapet skal gå best mulig. Løgner er lett å selge i ett samfunn uten identitet. Godhet under falskt flagg holder butikken åpen.  

Legg merke til hvor lett denne formen for handel utløser store digitale, meget store digitale beløp inn fra sentralt hold og til kommuneregnskap. Hva kan motivasjonen være til de som sitter på "pengeseddel knappen" som villig og lettvint knipser av gårde så store beløp med luftpenger inn på ett kjøttmarked? Ett menneskelig kjøttmarked. Mens offentlig infrastruktur forsømmes på de fleste felt. Der er det aldri penger når det trengs. 

Legg  merke til mangelen på innsyn. Legg også merke til den "sømløse" interaksjonen av private aktører med potensielt meget store inntjeninger offentlige oppgaver der det brukes en stor grad av tvangsmakt, og selges som godhet. 

Alle vet at en for all del aldri prøve å stå opp for de som skal ofres for at systemet skal gå rundt. De er sikkert tapere og snyltere og vil dra ned statusen til den som stiller opp for dem. 

 For sikkerhets skyld så påpeker jeg at dette siste var ironi. 

Om slike holdninger reduserer vår menneskelige og spirituelle verdi kan ikke leses verken i noe kommuneregnskap eller på noen lønnsslipp og er ikke taushetsbelagt. Men det taler allikevel sitt tydelig tause språk om moralens forfall i vårt land. Fra innsiden. Faller ROM på nytt fra innsiden? 

Hvilken "sannhet" skal vi denne gangen tillate å vokse opp av ruinene? Ja det er opp til oss og hvilken forståelse vi måtte investere i for oss selv angående vår sanne historie og våre røtter. 

Maktstrukturene blei bygd for lenge siden. De blei bygd av makten i ROM som offisielt konverterte til Kristendommen. De innerste makt sirklene konverterte aldri. Der drev de fortsatt med eldgammel okkultisme, som var ofring av barn og perverse ritualer. Disse kreftene finnes den dag i dag, og  tradisjonene har gått videre i skjulte og hemmelige nettverk, som for eksempel Frimurerlosjen. Hva med Rotary? Ett enormt omfattende nettverk, som er tungt inn i BV. Rotary er også tett med FN og Bill Gates.  

Hva kan ligge bak denne formelle ofringen av barn i systemet? Er den bare formell? Hva skjer med barna innenfor dette systemet? Eldgammel okkult makt i politikk og retts system via skjulte nettverk virker rett foran nesen vår på høylys dag. Det kryr av frimurere og Rotarys i systemet.... 

Skal vi bare stå og se på eller, skal hver og en av oss ta stilling til dette på en mer aktiv måte? 

For å være helt konkret. Hva vil nettopp du gjøre?????? 

PedoGate ruller Østover.  

Hvor velger du å stå? 

 

 

                               Framtiden banker på og vil gjøre om på regnskapet   

   Fortiden vil ikke tåle framtidens lys 

 

                                           med kjærlighet glede og sannhet blir verden født på ny 

 

                                                                                                        Ismerassistentorgils 

 

 

 

 

 

 Følg med videre....

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 13

FRA BONDE-ROMANTISK NASJONALISME TIL NETTVERKSFANATISME

Vi legger fra oss samholdet den 18 mai. Da går vi på jobb, den som har en jobb å gå til. Vi bygger videre på nettverkene våre, både sosialt, karrieremessig, og for noen politisk for å prøve å manøvrere Vi legger fra oss samholdet den 18 mai. Da går vi på jobb, den som har en jobb å gå til. Vi bygger videre på nettverkene våre, både sosialt, karrieremessig, og for noen politisk for å prøve å manøvrere seg fram til en god sosial status. Det har vi lært er svært viktig.
Å stille vanskelige spørsmål utafor konsensus, og gjerne innafor Tabu fører ikke til en status som er verdslig god. Nettverket og mulighetene dine krymper som softis i 17 mai sola..
Verdslig suksess og status får man gjennom å si de riktige tingene og snakke med de rette menneskene innenfor rammen av den definerte sannhet, selv om få egentlig har tenkt over hvor den kommer fra og om det er sannheten. Noen av oss har tenkt, men velger likevel å understøtte løgn og bedrag. Bygge videre på ikke bærekraftige systemer i stort og smått fordi det betaler seg.
Vi lærer tidlig at man ikke skal ta stilling til noe offentlig fordi det reduserer ditt sosiale nettverk, og i dagens verden hvor flere faller utenfor i jobbsammenheng og konsekvensene store hvis dette skulle skje.
Mobbing er også en faktor som holder bestemte mennesker innafor gitte nettverk og andre utafor. Dette læres tidlig i barndommen og den første arena det prøves ut på er i skolen. Nettverksbygging og status jag. Status på titler. Status på materielle ting. Status på venner og status på vellykkethet generelt. Mobbing er kanskje blitt ett nasjonalt monster som ingen har lyst å definere, fordi det er ett høvelig vesen som å holder individer innafor de rammene som er tjenlig for samfunns designerne? Individualisme er en frihet som gjør hver enkelt person litt mindre produktiv for A/S Norge.
Landet vårt er blitt ett surribabel av nettverk inne i nettverk. Frimurer logen, Lions, Rotary osv
Politisk er det Billedbergere, Europabevegelsen med flere
Disse er synkronisert over lang tid mot FN, NATO, EU og Verdensbanknettverket hvor flere av de store Playerne er med i alle forum.
Nettverkene er bygd fra toppen og helt ned i klasserommene på barneskolen, hvor både politisk inndoktrinering og holdninger blir plantet. Svært sjelden er lærerne seg selv bevisst hvor massivt hele skolesystemet programmerer barn, der de selv er ett viktig verktøy.
Jeg vil påstå at ett slikt system skaper grupper som er i stand til å leve på løgner, og den som insisterer på sannhet, frihet, kreativitet og nytenkning blir revolusjonær. Noe som ikke blir tolket positivt i ett samfunn. Sett skrått på av flere veletablerte uten at de virkelig har prøvd å sette seg inn i ett stadig økende antall "status tapere" sine perspektiver og argumenter. Slike samfunnsperspektiv blir passivt betraktet fra sofakroken, og blir gjerne møtt med en ovenfra og ned holdning av de veletablerte "vinnerne" i samfunns racet.
Nettverksbygging er det store. I denne skala og i den Globalistiske ånd har det gradvis tatt over hele vårt samfunn helt ned til barnehagenivå. Det undergraver vår Nasjon og våre røtter. Det er svært omfattende og vil true hele vår eksistens hvis det får vokse videre.
Vår Nasjon trenger mer frihet, mer individualisme og mindre sentralstyring.
Vi trenger å fri individet, trygge familien og dyrke lokaldemokratiet.
Vi trenger mer nærhet.
Følg med videre....
seg fram til en god sosial status. Det har vi lært er svært viktig. 

 Å stille vanskelige spørsmål utafor konsensus, og gjerne innafor Tabu fører ikke til en status som er verdslig god. Nettverket og mulighetene dine krymper som softis i 17 mai sola.. 

Verdslig suksess og status får man gjennom å si de riktige tingene og snakke med de rette menneskene innenfor rammen av den definerte sannhet, selv om egentlig har tenkt over hvor den kommer fra og om det er sannheten. Noen av oss har tenkt, men velger likevel å understøtte løgn og bedrag. Bygge videre på ikke bærekraftige systemer i stort og smått fordi det betaler seg.  

Vi lærer tidlig at man ikke skal ta stilling til noe offentlig fordi det reduserer ditt sosiale nettverk, og i dagens verden hvor flere faller utenfor i jobbsammenheng og konsekvensene store hvis dette skulle skje. 

Mobbing er også en faktor som holder bestemte mennesker innafor gitte nettverk og andre utafor. Dette læres tidlig i barndommen og den første arena det prøves ut på er i skolen. Nettverksbygging og status jag. Status på titler. Status på materielle ting. Status på venner og status på vellykkethet generelt. Mobbing er kanskje blitt ett nasjonalt monster som ingen har lyst å definere, fordi det er ett høvelig vesen som å holder individer innafor de rammene som er tjenlig for samfunns designerne? Individualisme er en frihet som gjør hver enkelt person litt mindre produktiv for A/S Norge. 

Landet vårt er blitt ett surribabel av nettverk inne i nettverk. Frimurer logen, Lions, Rotary osv 

Politisk er det Billedbergere, Europabevegelsen med flere 

Disse er synkronisert over lang tid mot FN, NATO, EU og Verdensbanknettverket hvor flere av de store Playerne er med i alle forum. 

Nettverkene er bygd fra toppen og helt ned i klasserommene på barneskolen, hvor både politisk inndoktrinering og holdninger blir plantet. Svært sjelden er lærerne seg selv bevisst hvor massivt hele skolesystemet programmerer barn, der de selv er ett viktig verktøy. 

Jeg vil påstå at ett slikt system skaper grupper som er i stand til å leve på løgner, og den som insisterer på sannhet, frihet, kreativitet og nytenkning blir revolusjonær. Noe som ikke blir tolket positivt i ett samfunn. Sett skrått på av flere veletablerte uten at de virkelig har prøvd å sette seg inn i ett stadig økende antall "status tapere" sine perspektiver og argumenter. Slike samfunnsperspektiv blir passivt betraktet fra sofakroken, og blir gjerne møtt med en ovenfra og ned holdning av de veletablerte "vinnerne" i samfunns racet. 

Nettverksbygging er det store. I denne skala og i den Globalistiske ånd har det  gradvis tatt over hele vårt samfunn helt ned til barnehagenivå. Det undergraver vår Nasjon og våre røtter. Det er svært omfattende og vil true hele vår eksistens hvis det får vokse videre. 

Vår Nasjon trenger mer frihet, mer individualisme og mindre sentralstyring. 

Vi trenger å fri individet, trygge familien og dyrke lokaldemokratiet.  

Vi trenger mer nærhet. 

Følg med videre....

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 12

"

STORMJENTA

"Stormjenta" og de andre barna drar hjem med familien, og har en god følelse. En Nasjonalfølelse. Bare de voksne har kunnskaper til å reflektere over vårt lands status og system når man kommer hjem denne store dagen. Så også i familien til "Stormjenta".  

Bare de voksne fikk med seg ordene i talen til Ordføreren, som i år handlet om de tapte liv på havet. Om fiskerne som holdt liv i samfunnene der nord. En flott tale og en viktig tale i den grad en tale kan være viktig. 

Bare de voksne som har levd en stund og sett forandringen i lokalsamfunnet kan se at avstanden mellom ord og handling er vond. Ikke som en pekefinger til denne ordføreren spesielt, men en lengere trend med sentralstyrt politikk, og en lydig lokalpolitikk. Dette er dagen hvor vi skal ha ett positivt fokus, derfor blir kontrasten mellom hverdag og Nasjonaldag enda en indre konflikt for mange av de festkledde 17 mai deltakerne denne dagen i dette året også. 

Den lille familien til "Stormjenta" drar hjem til sitt hus på svaberget med den nydelige utsikten. Barna er glade og fornøyde med dagen. De voksne syntes at dagen har gått bedre enn fryktet. Som foreldre flest så føler de litt stress og kav med kleskode og ritualer som skal gå etter klokken, men på tross av dette sitter alle med en god følelse. En fellesskapsfølelse vi skulle følt hver dag, og ikke minst en frihetsfølelse som er en viktig del av Grunnloven og står så vakkert beskrevet der. 

Samtalene i heimen denne dagen kommer litt inn på politikk. Nasjonalfølelsen denne dagen, sett i forhold til den offentlige føringen på positivitet, og kontrasten fra kritiske tanker som skal undertrykkes fordi dette blir en festbrems. En slik vakker dag ser man tydelig alle positive resurser og krefter i lokalmiljøet komme sammen. Mange som til daglig bruker sin energi for sitt ego eller skjulte agendaer. Andre som er selvdestruktiv på bekostning av sitt nærmiljø. Mange som er tvers igjennom gode. Mange som gjør viktige ting i hverdagen for sitt lokalsamfunn, både av egoistiske og uegoistiske grunner. Vi er alle samfunnet og individer på en gang. Alle er med denne dagen for å feire Grunnloven, selv om få vet hva grunnlovens funksjon egentlig er. Dette skal man helst ikke tenke på en slik dag, og hvert fall ikke si. Svært få viktige ting skal sies høgt. Det er på en eller annen måte sneket seg inn med morsmelka. Små barn har gode ører og ett undervurdert sinn.  

Far og mor tenker hver for seg om hvordan barna oppfatter foreldrenes tolkning av "den offentlige forståelse" angående Nasjonalfølelse kontra deres "private forståelse". Hvor mange tenker egentlig slik? Er det mange som føler seg alene med slike tanker? 

Kanskje barna tror at foreldrene er annerledes? Det er farlig å være annerledes. En ide` som ingen har en bevisst tanke om hvor kommer fra. Disse tankene til mor og far blir ikke ytret denne dagen, selv ikke i hjemme i den trygge sofaen i huset med den fantastiske utsikten. 

 Foreldrene vil at barna skal være glade. Samtidig filosoferer de hver for seg om hvordan barna kan få riktig informasjon og evnen til å reflektere over dette uten at deres lykkefølelse blir traumatisert. Ingen fant svaret denne dagen heller, men spørsmålet var kommet opp i bevisstheten og det vil aldri gå bort igjen. 

Denne dagen var en god dag for den lille familien i huset med den vakre utsikten utover havet og fjorden. Foreldrene var midt i livet med drømmer og muligheter. Barna var ny i livet og nysgjerrig på hva som kunne skje hver dag og i framtiden i dette fantastiske landet. Eventyrlandet. 

Tross alt var dette en flott markering av Grunnloven, selv om ett fåtalls borgere er klar over Grunnlovens egentlige funksjon, så har vi med dette vist vår respekt for denne loven. Vi har vist respekt for vårt lokalsamfunn ved å delta aktivt og positivt. Til og med Kongen vår føler der han står på balkongen at han blir vist respekt. Denne respekten er overfladisk og når sant skal sies er dette gjensidig. Overfladisk respekt vel og merke. Men samtidig betyr denne respekten alt for Kongen fordi han som oss lever på en løgn, med den eneste forskjellen at kongen er mer informert om denne Nasjonale livsløgnen enn en gjennomsnittlig borger. Vi er fanget i det i hver sin ende av ett nedbrytende system.  

?. "Stormjenta var kommet en dag nærmere å møte verden... pulsen og lydene fra denne dagen gjorde det lille hjertet og det helt reine barnesinnet nysgjerrig på om det fantes noe der ute som kunne være trygt og fantastisk... spennende... Det hørtes ut som glede og kjærlighet der ute. 

Gikk det an å reise dit? Er jeg velkommen? 

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 11

STORMJENTA

Stormjenta" som har bestemt seg for å trosse all kjent fornuft eller muligvis følger en høgere viktigere mening. En fri sjel velger å komme til uperfeksjon i ett perfekt eventyrland. Hvem kjenner den store planen...? Kanskje Stormjenta gjør det denne maidagen. På slutten av den 9 mnd. lange ventetiden.  

I dag, mange år etterpå lever denne kunnskapen kun i det underbevisste, bak glemselens slør. Hverdagen er noe helt annet. Den er oppdelt av tid. Av konkurranse hvor alt skal veies i bra mot mindre bra. Rett mot galt. Smart mot dum. Populær mot upopulær. Karriere og jobb som en gulrot til barnet som ikke har noen ide` om hva som skal til i karriere spillet. Det har forresten ikke de voksne heller, selv om de prøver uten å ha innsikt i verken framtiden eller fortiden.... Alle vet bare at hvis man ikke spiller spillet går det dårlig.  

Stormjenta har ikke møtt verden enda i dette livet. Det er 17 mai tidlig etter tusenårsskiftet. 17 mai -En offentlig tvangshandling som det lett ironisk blir kalt i huset til den lille kjernefamilien. I skolens regi skal alle som gode Nordmenn, ta ut alt av Nasjonalfølelse denne dagen. I takt og på kommando selvsagt. Ett sentralstyrt hykleri for innvidde politikere. For fotfolket blir det en barmhjertighets øvelse for grunnlovens status, eller forstått som en borgerplikt.  

For en del pliktoppfyllende borgere denne dagen, sysselsetter hjernen seg med slike øvelser i en levende tankeverden, selv om ett glimt i øyet, ett kjekt smil og en kjapp munter replikk er det som kommer til overflaten og blander seg med 17 mai spiriten og glade mennesker i lokalmiljøet. Dette paradokset koster vi glatt under den matta vi nettopp støvsugde, for her skal det feires. 

Det dresses opp og strigles. Det er hektisk og litt små kaos mens mor kaver med den siste finpussen før barna skal vises fra sin beste side for sambygdingene og far rydder bilen i gråværet.  

Som vanlig er været på denne tiden ikke samstemt med dresskoden. Alle kjenner drillen. Store og små har vert igjennom dette før, bortsett fra "Stormjenta" som enda ligger trygt og dempet inne i mors mage. 

En  kan se for seg at denne lille "Stormjenta", som snart er klar for verden merker at det er en helt annen puls denne dagen. Mor og far gruer seg til stresset med tog, kø, venting og marsjering i dårlig vær og dårlige klær. Det er en god del blandede følelser denne dagen. Toget kan foreldrene spare sin begeistring for. Selvfølgelig er man villig til å lide og ofre litt for fedrelandet, men når det er begynt å snike seg inn tanker om vår frihets reelle status og om systemets egentlige agenda, da går man litt i utakt til flott korpsmusikk og tradisjonelle ritualer, som vel og merke er vakkert i seg selv. Far og mor går med en sterk følelse om at dette hadde vert svært mye vakrere hvis det hadde vert sant og ekte. Korpset spiller vakkert. Folk i toget mingler og småprater med hverandre. Det er billedlig vakkert, og få kan unngå å bli revet med av dette samholdet og denne dugnadsånden de får være med på denne dagen.  

Etterpå er det kaker og kaffe for de voksne. Kaker og brus for de små. 17 mai er en vakker dag. En vakker dag sett utenfra. En vakker dag for den som deltar uten å se dypere inn i det som faktisk skjer. Det er også en vakker dag for de som kan se alt dette, men legge det fra seg en stakket stund og deltar på det nivået der en stor del av oss befinner seg. Her og nå i hverdag og i høgtid. Det går nemlig an å ha to tanker i hodet samtidig. Fornektelse har så vidt jeg vet aldri skapt lykke. 

Følg med videre.....

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 10

INFORMASJONS KRIGEN

Hvis noen mot formodning skulle finne på å ta kampen om sannhet fra innsiden av maktsenteret, vil disse måtte slåss mot innsidere, så vel som store deler av folkemassen som har en programmert forståelse på grunn av tidligere politisk/statlig påvirkning, og i tillegg media som er kjøpt av ett høgere nettverk. Det samme nettverket som jobber via FN og EU for å sikre eierskap til alt forbeholdt noen få i henhold til Agenda 21. For ikke å snakke om PST sin overvåkning og uoversiktlige nettverk og agenda. Hva ville utspilt seg i "verdens beste demokrati" i en slik situasjon? Når du tenker over dette og gir ærlige og faktabaserte svar, vil du for alvor forstå vårt system. Vårt demokrati, eller rettere sagt hva som hemmer demokratiet. 

Med dette skrevet så kan det av en våken leser tolkes som at en del av oss stiller spørsmål med statlig eide utdanningsinstitusjoner og og Statlig eid og drevet grunnskole, og at det rimelig direkte påpekes at skoleverket vårt er styrt mot fordumming av folket. Ikke som en bastant påstand, men som ett rimelig berettiget spørsmål. 

Når kunnskap blir politisk,  blir kunnskap korrumpert, vil det ta 20 år å omprogrammere en ny generasjon om vi får en politisk endring. Derfor er det såkalte demokratiet, og deres mulig skjulte agendaer og eller eventuelt misforståelser sementert for minst en generasjon i sine måter å møte framtiden på med riktig kunnskap og informasjon. Staten er stor og den blir gradvis større. På bekostning av individuell frihet og lokaldemokrati. Imens lekkes det til media at Velferdsstaten er konkurs og Skattetrykket må opp. 

Vi må se på systemet ut i fra riktig informasjon. Hvem skal gi oss dette? Den ligger der. Vi lever i ett informasjonssamfunn hvor vi må informere oss selv, sånn som det egentlig alltid har vert. Det er ikke alltid at Statens godkjente institusjoner og verk innebærer sannheten. Det burde alle vite til nå. Det optimale hadde vert at folket blei klar over at det aldri har vert sånn heller. Kun sannheten setter deg fri. Sannhet er fri kunnskap, fri informasjon og fri forskning og kompetanse. Ikke undertrykt kunnskap, kjøpt forskning og statsregulert kompetanse, sentral detaljstyring over profesjoner og proffesjons monopoler under dekke av kvalitetssikring som vi lenge har hatt i en økende grad. 

Det eneste nye i tiden er mengden informasjon og tilgangen på informasjon. Fri usensurert informasjon tilgjengelig for hvert individ på mange språk. Læring er en smertefull prosess, men enda mer smertefullt for den som aldri lærer, og ikke engang er villig til å lære. Konsekvensene av kunnskapsmangel kommer like sikkert som dag og natt. Informasjonsvegring er en katastrofe for ett samfunn som ikke formidler bærekraftig sannhet fra toppen og ned, som noen av oss naivt nok tror er virkeligheta. Vi har en BUG i systemet, og det heter undertrykt kunnskap og feilinformasjon plantet der av de som kan det, og har noe å tjene på det. Og min påstand er at det er sentralstyrt og ingen tilfeldighet. 

 Vi er ett produkt av en stolt fortid, gode minner og undertrykt informasjon. Vi aner konsekvensene av dette, men er ikke villig til å ta alvoret innover oss, og hvert fall ikke på en løsnings orientert måte. Og hvem har tid til å sloss mot sensuren og nettverkene godt innafor konsensus? 

Imens ser vi på Sporten og drømmer om tusser og troll, skryter av verdens vakreste Natur og vår velferdsstat som alle vet er alvorlig syk fordi den aldri var bærekraftig under vårt nåværende økonomiske system. Den delen har både politikere og vårt utdannings system "glemt" å fortelle oss, selv om det ligger informasjon tilgjengelig for alle og enhver om FIAT penge systemet. Om den ubetalelige rente som er inflasjonsdrivende. Om internasjonale banknettverk og samfunnskostnadene ved disse. Dette systemet har fått virke uhindret og uten media fokus. Styrt av Sentralbanken og nettverket bak, som våre egne politikere har involvert gjennom delvis skjulte internasjonale avtaler. Dette må hver og en av oss blø for gjennom ett helt surrealistisk høgt skatte og avgiftstrykk. 

Underholdning og glans bilder er en falsk men god Nasjonalfølelse, som ett mentalt valium, og vi liker å bruke det når vi har behov for det, noe som er ofte og regelmessig. En flukt fra virkeligheta. For noen er dette mentale valiumet livsnødvendig. Det er avhengighetsskapende. Det er forbundet med helsefare å prøve å ta det bort. Glansbilder som mentalt dop er en behagelig tilstand. Med dette gir vi ansvaret fra oss, og i samme slengen friheten over vårt eget liv og mulighetene for våre etterkommere. 

Norge har forandret seg og vi vet det, men nekter å innse det. Hvorfor og hvordan blir heller ikke tatt stilling til. Tiden for det nærmer seg men vi føler at det kan vente og vi håper at noen andre tar seg av det. Vi prøver stemmeseddelen en gang til først... 

 

Følg med videre...

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 9

INFORMASJONS KRIGEN

Informasjons-strømmen blir styrt og derigjennom meninger ved hjelp av noen kraftfulle verktøy, som bevisst overeksponering av uvesentlige ting, fordreining av fakta, misvisende blokkdelinger, tabuer, misvisende ismer av forskjellige slag, og ikke minst offer rollen som ofte blir brukt i sammenheng med ismer 

Systematisk og over tid har media og utdannings institusjoner gjentatt at gitte media kanaler og media institusjoner på skattepenge finansiert pressestøtte er de mest troverdige kildene. Det samme gjelder Statlige skole og utdanningsinstitusjoner, diverse utvalgt forskning på statsstøtte, og Statlige tilsyn. Disse skal presentere den fulle og hele sannhet, og dette er blitt den eneste offisielt aksepterte sannhet. En løgn kan derfor ikke opphøre selv om andre minst like godt kvalifiserte som de offentlig godkjente institusjonene presenterer empiriske beviser. Fysiske beviser. Løgnen må demonteres av løgnerne selv, eller løgnerne må falle. Det er farlig når makten har eierskap til sannhet. Gammel og ny kunnskap blir fortrengt ut i fra politiske og økonomiske agendaer. 

Hva er da riktig informasjon? Vi i Norge har det foreløpig såpass bra, en stor del av oss. Derfor finner vi det ikke nødvendig å sette oss inn i hvordan internasjonale trender og delvis skjulte internasjonale avtaler vil ramme oss, som det har rammet alle andre før oss. Vi er såpass oppvakte at vi innerst inne vet det, de fleste av oss, men vi kommer ikke til å være forberedt hvis ikke systemet forandres innenfra i større eller samme fart som vi påvirker våre systemer utenfra. Eller vice versa. Det andre alternativet er demokrati eller diktatur gjennom ett geværløp. Vi har altså gjort oss avhengig av en utopi. En tro på at sentralmakta skal motivere seg selv innenfra til å snu og gi tilbake folkets styring over sine egne resurser samt Nasjonale fellesresurser. Det er kanskje gått for langt. 

 Følg med videre...

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 8

VI SER PÅ OSS SELV

Den norske folkesjela har i mange generasjoner lært å være snill, systemtro, stolt av Norske verdier som likestilles med Staten. Fellesskapet er hellig, skatt er hellig, den Norske velferdsstaten er hellig, Nynorsk er hellig, Kongen er hellig selv om han har overdradd all makt til stortinget som dermed er fredet, Kristendommen har vert hellig men er ikke fullt så hellig lengre hvis den i det hele tatt noen ganger var det... Loven og rettssystemet er hellig, men ikke for alle. 

De fleste Nordmenn ser at noe er galt i samfunnet og det kommer til utrykk oftere og oftere. Det blir imidlertid umulig å ha en konstruktiv offentlig debatt i og med at vi har deler av befolkningen som har satset på underholdning og sport og mener mye veldig høyt, ofte svært offentlig, naturlig nok da de er svært offentlige personer med mange følgere. Er det en form for prostitusjon vi ser her?  

Noen har fått med seg det meste fra mainstream og diskuterer ut fra en illusjon bevist skapt av media. De som har satt seg inn i saker og ting blir hetset fordi det ikke passer inn i bildet til de som ikke har fulgt med, og de andre som er feilinformert. Debatten blir parkert. Ofte med usaklige ytringer fra folk som prøver å sette ting i perspektiv ut fra inverterte sannheter og fragmentert informasjon, hvor noe er sant og andre deler inverterte sannheter. Ofte brukes nyord uten mening og ett pervertert språk, uten at brukeren er klar over hva de egentlig formidler, og hvor de egentlig står i det politiske landskapet. Dette godt hjulpet av at blokkdelingen ikke følger sine egne prinsipper når det kommer til definisjonen av seg selv og andre. Definisjonene er snudd på hodet opp til flere ganger og pakket inn i nyord som ikke gir mening.  

Følg med videre....

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 7

VI SER PÅ OSS SELV

Den typiske Nordmann lever mentalt i fortiden og har ikke klart å omstille seg fra de gode årene på 70-80 tallet da alt virket trygt og Norge var Norsk. De unge lever på en løgn arvet av dessert generasjonen, og har ikke fått med seg at desserten er siste måltid. Denne nye generasjonen som ikke med vår hensikt, men like reelt har arvet vår naivitet og de brikkene vi mangler i historien for å bygge vår nasjonale identitet. Identitets-genet mangler altså ett kromosom eller to. Denne BUGEN blir sosialt unnfanget og videreført fra dessertgenerasjonen til det som kan bli passende å kalle oppvask generasjonen. 

På ett eller annet, eller flere vis framstår det bakstreversk å kritisere det nye. Der er liksom Ola Dunk, og den siste kommuniststat hvis vi ikke sier ja til alt. Ja til det meste av forandringer fortest mulig... 

Kanskje det Norske folk er klar for forandring, når forandringene føles riktige og sanne, men hvordan skal vi vite hva som er sant når vi ikke engang kjenner vår egen identitet?  

Det er offisielt farlig å bli framstilt som en isme-gruppe tilhører. Det kan føre til sosial død, og i verste fall karrieremessig stopp. Det kan være nok å si vent nå litt.... Er dette bærekraftig det vi driver med? Eller støtte en sak/person som skal ofres for å opprettholde systemet. Dette gjelder både lokalt og sentralt. Det gjelder veldig stort og helt ned på individnivå. 

Hvis systemet eller noen med definisjonsmakt klarer å plassere ett menneske eller gruppe innenfor en boks hvor etiketter som slutter på en eller annen isme sitter løst, da stiller folk seg i kø for å ha retten til å føle seg støtt. Drar opp alle mulige kort. Rasist kort. Konspirasjonsteoretiker kort. Sexist kortet. Homofob kortet. Fascist kortet. Kommunist kortet. Psykiske diagnoser kortet. Diverse statusbeskrivelser underbygget med negative adjektiver og hele kortstokken om nødvendig osv. Faktaorientering er mindre interessant og lager heller ikke en god historie. Fakta blir fort glemt, men en god historie lever evig. Så sier statistikken, og folket med. 

Nettpolitiet ligger ikke på latsiden heller, og i tillegg så hersker den sosiale konsensuskoden høylytt, mens vi diskuterer mobbing i skolen så blekka spruter, beskrivelser hagler og barna springer og gjemmer seg... løsninger er nye lover og tysting. Nye lover i ett land hvor politikerne ikke engang klarer å følge Nasjonens egen grunnlov?.... sier ikke mer... 

Følg med videre..........

 

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 6

 

VI SER PÅ OSS SELV

Sport skaper samhold. Norge er gode på noen idretter som blir valgt ut og kringkastet som hoved klikkers og førstesider. Dette drukner alt annet som måtte være av almen interesse og oppbyggende folkeopplysning. Folkeopplysning er som kjent forutsetningen for demokratiet. Så er vi blitt fortalt, men ingen har sett det i praksis. Propaganda og styrt media fokus har motsatt effekt, altså demokrati undergravende. 

Dette dilemmaet og visse tabuer undergraver identiteten til vår trauste og optimistiske Espen Askeladd, Ola og Kari. Samtidig er det en god døyvende medisin å fokusere på denne underholdningen. Det blir forståelig nok betraktet som en festbrems å snakke nedsettende om våre nasjonale idretts og underholdningshelter. 

Ola og Kari sliter under konsensus syndromet. Sliter mellom følelse av plikt til å reise flagget når det er politisk korrekt og samtidig ikke kunne "flagge" våre verdier tydelig nok når tradisjoner og systemer blir undergravd systematisk.  

Vi sliter også i tidsklemma og det stadige bombardementet av krigshandlinger i loop på TV, og da er det forståelig at folk velger ett avbrekk fra dette engasjementet ved hjelp av underholdning. 

På tross av dette velger vi å tro på det Norske. Vi velger å klamre oss til det eldgamle gode glansbildet av Kongen og Fedrelandet. Tusser og troll. Espen Askeladd. Vår langstrakte og vakre kyst. Ja og til og med flagget. 

Vi yngler politikerforakt, men allikevel tviholder vi på demokratiformen vår når det kommer til valgår. Vi lar våre politiker blindt representere våre interesser innenlands og utenlands, og politikerne bruker hele tiden frasen "det norske folk", selv om deres samarbeidsregjering ikke representerer folket i de fleste av sakene, og partiene over 70% av oss stemte på ikke er til å kjenne igjen etter valget, ei heller sammensetning av regjering i forhold til stemmetallet. Dessuten velges Stortingsrepresentanter av partimaskinene ut i fra en nitidig selektiv prosess innad i partiene. 

Vi sier ja dette systemet, ofte uten å si det fordi vi ikke har noe alternativ, og vi har ingen tro på at andre alternativer kan dannes. Vi velger det trygge, fordi det ukjente føles enda farligere... vi er blitt så  trygghetsnarkomane at selv den mest sannsynlige katastrofe er tryggere enn bedre ods ved å velge noe annerledes enn vi alltid har gjort 

Vi  velger å ha tillit til at politikerne skal gi oss alt det tapte tilbake uten innblanding. Gi oss tilbake de små stykkene av frihet som er tatt litt og litt, og til sammen blir mye. Så mye at de svakeste av oss har slitt lenge, og blitt mange. Det allmenne informasjonsnivået er så lavt at en stor del av befolkningen ikke er klar over hvor mye som er tapt av vår frihet, nasjonal selvråderett, realverdier og individuell frihet, men vi aner det. Vi klarer bare ikke å adressere problemene, ser ikke omfanget, forstår ikke konsekvensene på sikt og vi skjønner ikke sammenhengene fordi vi ikke kjenner vår historie

Følg med videre........................

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 5

Vi ser på oss selv

Det er typisk Norsk å være god sa Statsminister Gro Harlem Brundtland. Vi får stadig presentert i landsdekkende aviser at Norge er kåret til verdens beste land å bo i. 

Vi hører ofte at vi har verdens beste demokrati. Mange av oss tar dette til seg i større og mindre grad, om ikke fullt og helt, hvert fall er det i hovedsak en viktig del av den generelle Nordmanns selvbilde og Nasjonalfølelse. Det som er nytt i tiden er at Nasjonale verdier er blitt ett litt mindre brukt uttrykk og føles av mange litt belastende og skamfullt. Kanskje lider vår stolte Nasjonalfølelse under en anelse av diskriminering som det blir sosialt undergravende å utrykke i det offentlige rom? En snikende og vanskelig definerbar prosess. 

Hva prøver vår indre schizofrene tvilling å fortelle oss? Hvor stammer denne plageånden fra?  

Nasjonale verdier og Nasjonalfølelse er blitt likestilt med Nasjonalisme i en negativ forståelse. Alle ord som inneholder Nasjonal eller Nasjon blir brukt med en flau bismak og lett skamfullhet i det offentlige rom. Hva kan dette komme av? Hvorfor er dette en trend i hele Vest Europa og USA? 

Vi som Norske individer, og som en samlet nasjon av Norske borgere har fått en høflig men streng beskjed av media og våre politikere at vi som fredsnasjon, og god på det meste, skal innrette oss etter konsekvensene av en agenda skapt av geopolitiske interesser? Nasjonalfølelse er ikke lenger politisk korrekt i mange sammenhenger, og blir av mange assosiert med ekstreme politiske krefter hva nå enn det måtte være. 

Disse geopolitiske interesser er ikke en offentlig kjent strategi, hvert fall ikke tilsynelatende av mainstream. Overliggende mål er drivkraften bak. Mål som for eksempel gradvis nedbygging av nasjonalstatene, definert i agenda 21 som nå er agenda 2030. 

Dette stod forresten også "Landsmoderen" Gro Harlem Brundtland for, og var en av de utvalgte som var på innsiden på World Summit i Rio da agenda 21 blei påbegynt og dokumentført. 

Det som er ganske interessant er hvor det blei av "heia Norge" ropene når vi vant så stort i politikken. Alle 180 nasjoner tilstede signerte på agenda 21. 

En stor internasjonal politisk seier som ingen aviser skrev om, og nesten ingen i dag er klar over, selv om vi elsker å vinne og vi elsker å være best. Som Gro sa, det er typisk Norsk å være god. Men heiaropene uteble denne gangen. Seiers artikler i Norsk media likeså. Den som vil, kan velge å tro at dette er tilfeldig, men for all del ikke la dette bli ett tema i det offentlige rom. Der er heiaropene forbeholdt sport og underholdning, og i noen tilfeller i form av buing og andre politisk ukorrekte uttrykk mot politisk ukorrekte holdninger. Ukorrekthet er forbeholdt den politisk korrekte, mot definerte mål. Dette blir definert av konsensuskokerne, Norsk media som igjen er mikrofonstativ for internasjonale nettverk med skjult agenda. Nettverk som norske politikere er medlemmer av. 

Vi kjenner godt til alle luftveisplagene til våre skiløpere, og vi snakker enda om da Brå brakk staven. Sport og underholdning er liksom blitt universalmedisinen for Nasjonalfølelse som vi ellers ikke kan snakke så høyt om, bortsett fra når både vi som tilskuere, og sportskommentatorer går i fistel og fnisemodus på Norske idrettsprestasjoner og Norske bidrag til internasjonal underholdning. Universalmedisinen for politisk korrekt Nasjonalisme er sport og underholdning generelt. Mer presist utrykt så er det selve medisinen, men ikke bruk dette hjemme eller i andre sammenhenger. Da kan noen bli støtt. 

Følg med videre.........

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 4

 

IDENTITET

De eldre og de godt voksne i vårt nye land er sosialt parkert av media fokuset, og trenden er at det er kun det nye som har verdi for framtiden. De med erfaring er bremseklossen. Historien vår er kastrert, redusert og forvrengt. De med offentlig godkjente og ny konstruerte bachelor, master og doktor titler har den formelle og offisielle tyngden og ikke minst statusen. Papirstatusen.  

Fortsatt er det en forskjell mellom "virkeligheten" media skaper og den reelle hverdag, men avstanden mellom inntrykket skapt av media og realiteten krymper hver dag. Dette er ikke ett et mål på at media blir mer treffsikker og ærlig. Utrolig nok er det heller ett mål på medias makt over publikum og "sannheten". Media former publikum i større og større grad. Media er de politiske landskapsmalerne og globalisme er i tiden. På en slags måte er Globalisme i denne metaforen det kunstneriske ideal for den politiske landskapsmaler, uten at fotfolket som blir ledet dit har reflektert over hva det på sikt fører til... Vi vet alle at Globalisme ikke er grasrot idéer, men heller en tankegang som stammer fra eliten i politikk og finans. Idéer som er skriftliggjort i Agenda 21 og er gått fra hvisking til dannet mumling i FN kretser, og nå tydelig kan sees i utført politikk både nasjonalt og internasjonalt, i ett eskalerende tempo for den som ved hva en skal se etter. Med feilinformasjon skal vi forledes og fordummes. 

Vi er verken Papirstatusen eller tittelen vår. Vi kan heller aldri bli sports heltene og underholdnings ikonene på TV. De som sies å representere landet, eller oss, men har mer enn nok med å bygge sin egen tomme lykke ved hjelp av managere og PR konsulenter. Vi er så mye mer enn disse glansbildene. Vi ønsker å være så mye mer enn bare skallet til gamle myter som vi liker å markedsføre oss med, men som vi har så begrensede kunnskaper om. På samme tid gir disse gamle glans bildene oss mindreverdighetskomplekser. De representerer for oss mental og fysisk styrke. De representerer mot. De representerer individualitet og frihet. Disse gamle helte idealene kan ikke brukes til noe i dag. De tapte i sin tid mot finkultur og ett mer sivilisert system fra Sentral Europa. Det har vi lært som små skolebarn. Samtidig ligger symbolikken av fortiden over oss på mange plan når vi ser etter. 

Vikingene som dem kalles i vår syltynne skolehistorie er der beskrevet som forfyllede små hjulbeinte trolltamper, som helt vilkårlig reiste rundt i Europa og plyndret voldtok og herjet. Dette har vi lært er vår fortid som vi blei frelst fra Via presteskapet med sine politiske og militære forbindelser til Vatikanet. Vi lot oss spille ut av politikk og falske profeter, som gradvis har overtatt vår tro, vårt system, våre resurser og etter hvert våre lover. De har gjort det ved å forfalske historien, og de fortsetter i dag ved å spille dobbelt, og steg for steg føre oss inn i evig irreversibel trelldom.  

Men det kan enda snu hvis vi vil.  Vi er en brikke i ett stort ondskapsfullt spill vi ikke forstår. Vi vet ikke om det har noen hensikt å forstå. Vi fatter ikke begrepet frihet, og at vår identitet er splittet. Vår sjel lever evig og sover aldri. Den kan bare avledes av distraksjon og vi er i en tid da fokuset til vår spirit kommer tilbake. Identiteten kommer til seg selv og ser hva som har skjedd i det kjempen våkner... Store forandringer vil raskt skje. Falske og onde krefter vil renskes ut og falle

Identitet er viktig. For å være i kontakt med sin identitet må en kjenne til sin egen historie. Vi vet ikke at vår sjel aldri sover men er forledet av falsk historie. Sannheten setter oss fri og gir oss ett indre kompass som forteller oss hvor vi kommer fra og hvor vi er på veg. Uten kart og kompass vokser en indre frykt og tar gradvis over fordi identiteten ikke bevist kjenner det indre landskapet og hva som har formet det. Hvis vi ikke vet hvor vi kommer fra, vet vi ikke hvor vi er, og kan heller ikke si hvor vi er på veg. Som en klok person sa engang. Det er ikke ondskap som er det verste, det er frykt. Frykt er gjerne forbundet med uvitenhet. 

Det er svært få i landet vårt som har ett veldig bevisst forhold til dette som er beskrevet over. Noen har det. Uansett så er resultatet av vår tapte identitet like nådeløs og brutal uansett hvor bevisst eller ubevist du er, så lenge du  forholder deg til historien, og fakta på en passiv måte. Det må imidlertid bemerkes at kunnskap om historien og en ekte identitet gir oss muligheten til å ta bevisste valg, slik at vi nødvendigvis ikke behøver å være så lette offer for politisk renkespill og konspirasjoner. 

Fortsettelse følger....



 

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 3

 

IDENTITET

Typisk Norsk er en fasade. Ett glansbilde mange Nordmenn bruker som ett mentalt medikament. Vi ser gjerne for oss Espen Askeladd. Huldra. Vikinger og deres styrke. De blir fremmet som sterke symboler, ofte brukt som ett mentalt pep, men vi vet innerst inne at disse forfedrene våre ikke holdt stand mot det nye. Mot det store systemet som kom fra Sentral Europa og gradvis tok over systemene våre. Man kan lure på hvilken symbolverdi dette faktum har og har hatt på vår mentale og spirituelle tilstand Nasjonalt sett. Forbruksmønsteret på denne symbolikk som "plaster" mot systemet... Mekanismene bak kan minne om det vi ser innafor alkohol og narkotika rus problematikk. Gammel symbolikk bruk i en nostalgisk ramme, som Dop for folket? 

Mange Nordmenn føler at Norge er utkanten av verden. Det er ikke uvanlig at den typiske Norske borger føler ett mindreverdighetskompleks fordi Norge ikke er verdens navle hverken geografisk sett, eller kulturelt og intellektuelt. Nordmenn har lært på skolen at det store intellektet og den store kulturen er i de store byene i Europa. De puslete arkitektoniske kopiene av sentral Europeisk symbolikk i  hovedstaden vår og ett par andre steder i landet er det vi får nøye oss med. De skal alltid være en visuell og symbolsk påminnelse på at vi for alltid er mindre enn maktsenteret i Europa, og landets maktsenter skal være en symbolsk demonstrasjon på pompøs makt sentralt i vårt land. 

 Arkitektoriske maktmonumenter som Stortingsbygningen, Nasjonalteateret i Oslo og Nidarosdomen i Trondheim er for makthaverne å bruke, og undersåttene i distriktene å respektere og beundre. Denne respekten skal ikke være og kommer aldri til å bli gjensidig. Det vi hadde i fortiden og kunne hatt i stedet er underforstått ikke verdt noe. Den store pompøse Vatikanarkitekturen er kultur, og vår egen fikk aldri bli verdt noe i fortiden. Sporene av Romerriket fra etter den tiden da Danskeprestene blei landet på vikingtidens hell.  Da vi blei "reddet" fra synden og frelst med sverdet på ordre fra Vatikanet, og overgav sjela vår til politisk renkespill og falskhet. Dette er verdier vi for ettertiden kaller vår kultur. Det er den statlige lære vi tar til oss fra spedbarns alderen i det ganske land. Innerst inne i sjela og i genene forstår vi at vi mistet noe, og en del av oss leter fortsatt bevist eller ubevist etter vår tapte identitet. Sentralisert makt er det nye vi lærer å leve etter, og det er en gammel ROMERSK lære. Det er en eldgammel kunst i å trellbinde hele menneskeheten og stjele vår frihet. 

Fortsettelse følger....

 

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 2

IDENTITET

Det jeg her skal berette kan leses som en overgivelse av samtlige framtidsvisjoner og håp. Det kan også leses som en nedgradering av alle store menn og kvinner i vår stolte historie. Imidlertid er budskapet svært mye mer positivt enn det ved første inntrykk kan virke som. Dette er en beretning om Vår identitets store og viktige kamp, som en guide for sjelen i dens kamp mot egoet sett i ett samfunnsperspektiv. 

Dette er kamp mange plan som er preget av vårt egentlige opphav. Vi velger å gå tilbake til tiden da de 10 stammer dro ut av Egypt og det vi da bestod av gjennom blod arv og kultur. Vi tenker videre på den delen av oss som blei påvirket av de som etter hvert forfulgte våre forfedre Nordover. Forfølgerne kom fra en maktinstitusjon korrumpert av onde krefter, Vatikanet. Denne falske og onde formen for makt som ikke for lenge siden hadde tapt sin militære posisjon i Europa, på grunn av indre råttenskap. Jeg snakker om Romerrikets fall. Rom konverterte til kristendom, og brukte etter hvert sin versjon av kristendommen som ett politisk verktøy for å holde Europa under sin struktur. Vel og merke en korrumpert kristendom, som de ikke trodde på selv inne i maktens korridorer. I Vatikanet utøvde de helt andre skikker som  Okkultisme med perverse ritualer og blant annet pedofili, barne drap og kannibalisme.  

Dette maktapparatet stod for politisk renkespill, snikmord og massedrap. Det har dessverre preget Europa og etter hvert hele verden helt fram til i dag med opphav i ROM og videreført etter ROMAS fall via Vatikanet og Paven som innehar Cæsars rolle og tittel.  

ROM falt aldri. ROM byttet strategi. ROMAS påvirkning via dagens mer skjulte men høyst reelle versjon av ROM via Vatikanet som den formelle maktinstansen øverst i maktpyramiden, preger både vår kropp, og vår mentale og spirituelle tilstand i dag. Jeg vil her prøve å bevisstgjøre leseren litt i dette perspektivet, og vil gå dypere inn på enkelt temaer senere.  

Dette er tiden for å bevisstgjøre seg disse kreftene og hvordan det påvirker oss åndelig, mentalt og fysisk. Hvordan det påvirker mennesker i samfunnet. Noe av dette ligger allerede oppe i vår bevissthet, men det meste er ubevisst fordi vi ikke har fått mulighet til å bli kjent med vår historie. Historien vår er av politiske grunner fjernet og erstattet med halvsannheter og løgn. Vi er nå kommet inn i en tid for radikale positive forandringer og hvis vi er smarte og vil stå i sannhet,mobiliserer vi alle de gode kreftene og forbereder oss selv med våre medmennesker samt de som kommer etter oss på en ny tid. En tid hvor de positive og ubegrensede kreftene i spirit og vårt sinn viser oss at denne planeten inneholder flere mirakler enn vi kunne forestille oss. Ikke minst finnes det noe som står over oss alle. Over alle fysiske lover på alle plan og knytter oss sammen 

En kraft, en Kjærlighet, en skaper av alt vi ser og alt vi ikke ser. Alfa og Omega. Også kalt GUD 

Fortsettelse følger.....



 

Mitt land Min drøm Vårt eventyr del 1

 

STORMJENTA

Utsikten var eventyrlig. Fra stuevinduet så verandaen ut som bryggekanten. Havet i fjorden og himmelen skiftet stemning flere ganger i døgnet. 

Høsten var spesielt fargerik, med vinden som laget mønster i havet. Noen ganger var havet som en aggressiv, farlig og vakker sterk kraft. Bare å se utover fylte folk i huset og besøkende med energi, vel og merke når de satt trygt i den lune og koselige stua dypt i sofaen med en kopp god gammeldags kokekaffe. 

Høsten kom tidlig der nord. Den kom plutselig da folk endelig har begynt å komme i sommerstemning. 

Dette var en slik høstdag. Sommeren var borte før det var gått opp for de fleste at den var begynt..  

Terminen var kommet. Far og mor var forberedt på at det blei en tur på sykehuset når som helst. Men i dag var ikke en slik dag. Det var nesten umulig å få opp ytterdøra i de verste vindkastene, uten med livet som innsats. 

Mor og far var ikke av den pessimistiske sorten, og tok det hele med knusende ro. Stormen ville nok gå over. Det falt dem ikke inn at nettopp denne dagen skulle en liten jente bli født. 

Med 40 mil til fødestua og ambulanse til nærmeste flyplass for å vente på ambulansefly, få minutter mellom riene. Da er det ikke tid til ettertanke og filosofier. Ting skjer fort. Spesielt når ambulanseflyet ikke kan lande i uværet. Seakingen var ute på oppdrag. Nærmeste helsesenter hadde ikke jordmor, og heller ikke tatt imot barn på 10-15 år. Jenta blir født i det verste været på ett par 10 år, på en av de mest værharde plasser på Norskekysten. 

Naturen og skjebnen er ikke det vi rår over. Det er heller ikke det som tenkes på når en står i en situasjon mot elementene og mot tiden. 

Disse tankene er allerede gjort i 9 måneder før, den lange ventetiden. Tiden når framtid og drømmer får ett helt annet fokus enn ellers.  

Å få ett barn kan virke overveldende på mange, spesielt når en tar innover seg for alvor hvilket ansvar det innebærer. Mange kjemper mellom optimistiske dagdrømmer om framtiden, hverdagens realiteter samt framtidige utsikter sosialt, karrieremessig og økonomisk. Man veksler ofte mellom inspirert optimistisk, og realorientert pessimistisk. Det passer aldri å få ett barn i dagens samfunn. Ett barn er en karrierebrems. Ett barn er en økonomisk belastning. Barnet  er i mange år helt avhengig av foreldrenes resurser både praktisk, mentalt, tidsmessig og økonomisk. 

En jente var kommet til verden i en liten søskenflokk. Verken været, framtidsutsikter eller tiden som kommer var i tankene denne dagen. Alt var perfekt. 

Jenta og den lille familien var sentrum for all oppmerksomhet fra alle involverte. Fra venner og bekjente. Fra familien rundt. 

Helsesenteret fyller ut et skjema og melder inn barnet til Skatteetaten. Nå er ett nytt verdipapir under produksjon. Ett statlig finansielt instrument, fødselsattesten og ett nytt personnummer er skapt, med sin stråmann i kjøtt og blod bare timer gammel, helt uvitende om forventninger, system og betingelser. 

Barnet er lykkelig uvitende. Så er også foreldrene. Salig er den enfoldige. 

Første del av noe spennende som kommer .... følg med videre

 

 

 



 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017
hits